Fortrolig venn (B)

Beskrivelse

Andel ungdomsskoleelever som svarte et av alternativene «Ja, helt sikkert» eller «Ja, det tror jeg» på spørsmålet: "Har du minst én venn som du kan stole fullstendig på og kan betro deg til om alt mulig?", i prosent av alle som har svart på dette spørsmålet.

For å endre tabellen, åpne "endre utvalg av...".
To måltall er tilgjengelig. Bruk knappen Måltall for å velge:
1. Andel (prosent, standardisert) = Andel i prosent av alle som har svart på spørsmålet i Ungdata-undersøkelsen, standardisert for kjønn og klassetrinn.
2. Forholdstall (Norge=100) = Forhold mellom kommunens andel og andelen på landsbasis et gitt år (standardiserte tall). Eksempler; forholdstall = 130 betyr at kommunens andel er 30 % høyere enn landsnivået. Et forholdstall på 87 betyr at kommunens andel er 13 % lavere enn landsnivået.

For ikke-standardiserte tall, se nettsiden www.ungdata.no.

I denne tabellen er personer med uoppgitt kjønn og/eller klassetrinn ekskludert fra statistikken. For tall der uoppgitt kjønn og/eller klassetrinn er inkludert, se nettsiden Ungdata.no.

Datamaterialet er basert på Ungdata-undersøkelser, gjennomført av NOVA i samarbeid med de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus). Ungdata er finansiert over Statsbudsjettet gjennom tilskudd fra Helsedirektoratet. NOVA er ikke ansvarlig for FHIs analyser eller fortolkninger av resultatene.

For årene 2016, 2017 og 2018 er tall fra skoler som har gjennomført undersøkelsen på høsten ekskludert. For tall publisert etter desember 2017 er skoler som har gjennomført på høsten heller ikke er inkludert i landstall for 2016 som er et gjennomsnitt over årene 2014-2016. Denne endringen medfører en liten endring i landstall for 2016 og dermed små endringer i standardiserte tall for kommuner i 2016.

Full tittel

Fortrolig venn (B)

Identifikasjonsnummer

FortroligV-und

Kilde

Navn Tilknytning Forkortelse Rolle
Velferdsforskingsinstituttet NOVA ved OsloMet - Storbyuniversitetet

Versjon

Ny indikator jan-2016.

Dato: 2018-11-29

Ansvarsuttalelse for versjon

Dataene er standardisert for å utjevne forskjeller mellom kommunene som skyldes ulik fordeling på kjønn og klassetrinn. Forekomsten kan variere mellom klassetrinnene og mellom kjønn. Noen kommuner mangler data fra ett eller to klassetrinn, og det vil påvirke kommunens samlede resultat. Dataene er derfor standardisert for å utjevne forskjeller mellom kommunene som skyldes disse faktorene. Standardisering gjør det mulig å sammenlikne statistikk mellom ulike geografiske områder.

Dataene omfatter deltakere i Ungdata-undersøkelsen. I vurderingen av tallene må det tas hensyn til om skolene som har gjennomført undersøkelsen er representative for kommunen som helhet. Informasjon om dette finnes lokalt.

Tallene i denne tabellen kan avvike noe fra data presentert av NOVA fordi tallene her er standardisert og fordi personer med uoppgitt kjønn eller klassetrinn er ekskludert.

Kommentarer

Tallene er standardisert for kjønn og klassetrinn. For årene 2012-2015 standardiseres det også for tid på året (vår eller høst) da undersøkelsen er gjennomført. Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder. Hensikten med standardisering er å redusere påvirkning av ulik alders- og kjønnssammensetning når man sammenligner grupper. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering. Referanseverdiene er treårige landstall, hentet fra det samme året som undersøkelsen fant sted, pluss de to foregående.

Nøkkelord

Geografisk nivå

Land, fylker, kommuner og bydeler i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Kjønn

Kjønn samlet

Aldersgrupper

Ungdomsskoleelever. Ingen aldersinndeling. Ungdomsskolen omfatter 8.-10. klassinger i alderen 13-16 år.

Tidsperioder

2012-2018

Årene oppgitt i tabellen angir tidspunkt for kommunens gjennomføring. Fylkes- og landstall er gjennomsnitt over siste aktuelle treårsperiode. Fylkes- og landstall for 2018 er for eksempel gjennomsnitt for årene 2016-2018. Unntak: Årene 2012, 2013 og 2014 har samme landstall, nemlig gjennomsnittet over perioden 2012-2014.

Årsaken til at landstall presenteres som treårige gjennomsnitt, er at de fleste kommuner gjennomfører undersøkelser hvert tredje år. De aller fleste kommuner vil derfor være representert i en treårsperiode. Dette gjør at treårige landstall er mer representative for landet som helhet enn ettårige landstall. Det samme gjelder for fylkestall.

Datatype

Statistikk basert færre enn fire tilfeller skjules av personvernhensyn. Der befolkningssegmentet som tilfellene er hentet fra er mindre enn 10, skjules også tallene av personvernhensyn.

For fylker der datagrunnlaget omfatter kommuner som representerer under halvparten av fylkets ungdomsbefolkning, vurderes fylkestallet som ikke representativt og vises derfor ikke.

For noen kommuner finnes det ikke informasjon om elevenes klassetrinn og/eller kjønn. Da er det ikke mulig å standardisere, og det er dermed ikke mulig å vise tall i denne tabellen (se ikke-standardiserte tall på www.ungdata.no).

For Oppegård kommune ble tall for undersøkelsen gjennomført i 2017 presentert i folkehelseprofilen for 2018 og i Kommunehelsa statistikkbank frem til januar 2019. Ved publisering i februar 2019, skjules imidlertid 2017-tallene for Oppegård. Grunnen til dette er at det antas å være for lav kvalitet på 2017-tallene. Oppegård gjennomførte også en undersøkelse i 2018 og disse tallene presenteres i Kommunehelsa statistikkbank fra februar 2019.

Oppdateres

Tabellen oppdateres årlig. Hver kommune gjennomfører imidlertid ikke undersøkelsen hvert år.

Innsamling

Ungdata-undersøkelsene (se www.ungdata.no).

Ungdata er et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser.

NOVA og de regionale kompetansesentrene for rusfeltet (KoRus) har det faglige ansvaret for undersøkelsene, mens kommunene står for den praktiske gjennomføringen.

Ikke alle kommuner gjennomfører en slik undersøkelse i et gitt år.

Begrensninger

Ungdomstiden beskrives ofte som en fase i livet der de jevnaldrende er særlig viktig. Venner er for de fleste en kilde til lek, glede, støtte, samhørighet og bekreftelse. På lengre sikt har samspillet med de jevnaldrende betydning for utvikling av selvbilde og sosial kompetanse. Mange knytter også vennskap som varer livet ut i denne perioden.

Hvilken rolle de jevnaldrende vennene spiller i hver enkelt ungdoms liv varierer. For mange vil kvaliteten på vennskapene likevel bety mer enn antallet.

Sosial støtte fra venner beskytter mot psykiske og fysiske helseplager blant barn og ungdom. Det å ha et velfungerende nettverk av personer man kan spørre om råd og hjelp, gir et godt utgangspunkt for å håndtere utfordringer i livet (Bø, 2007; Sandnes, 2013). Sosiale nettverk er viktige fordi de representerer en kilde til hjelp og støtte fra andre. Sosial isolasjon og marginalisering dreier seg blant annet om det å falle utenfor sosiale nettverk (Berkman, 2000).

Sosial støtte påvirker risikoen for både hjerte- og karsykdommer, infeksjonssykdommer og depresjon.

Du kan lese mer om temaet her: http://ungdata.no/Venner/Fortrolig-venn

Kilder:
- http://ungdata.no/Venner/Fortrolig-venn
- https://www.fhi.no/nettpub/barnehelserapporten/oppvekst-og-levekar/sosial-stotte/
- https://www.fhi.no/fp/psykiskhelse/psykiskhelse/sosial-stotte-og-ensomhet---faktaar/

Relatert materiell

Sosial støtte og ensomhet

Ungdata

Metadata Index

Dette er metadata-indeksen for en Nesstar Server.

Nesstar er et verktøy for analyse, visualisering og nedlasting av datasett.
Bruk knappen "Utforsk datasett" for å åpne datasettet.