Mobbing, 10. klasse, forholdstall (B)

Beskrivelse

Andel elever i 10. trinn i grunnskolen som har opplevd mobbing fra andre elever de siste månedene i prosent av alle elever som deltok i undersøkelsen. Tallene presenteres som forholdstall der Norge alltid er 100. Kommunens verdi angir forholdet mellom kommunens standardiserte andel og andelen på landsbasis et gitt år, angitt som gjennomsnitt over 5-årsperioder. Forholdstallet egner seg til sammenlikning mellom ulike geografiske områder.

Tallet på andelen som oppgir at de mobbes er påvirket av endringer i spørreskjemaet både i 2013 og i 2016. Fordi vi her presenterer tall for gjennomsnitt over fem år, vil tallet for andelen være basert på ulike definisjoner og nivået vil derfor ikke være sammenlignbart med annen statistikk på mobbing fra Elevundersøkelsen fra og med skoleåret 2016/2017. På grunn av dette presenteres kun forholdstall i denne tabellen. Andeler fra og med skoleåret 2016/2017 vises for store kommuner, se tabellen "Mobbing i 10. klasse, årlige tall for store kommuner".

Eksempler; forholdstall = 130 betyr at kommunens standardiserte andel er 30 % høyere enn landsnivået. Et forholdstall på 87 betyr at kommunens standardiserte andel er 13 % lavere enn landsnivået.
Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder).

Definisjonen som elevene blir presentert for i Elevundersøkelsen er: "Med mobbing mener vi gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg.

Mobbing kan være å kalle en annen stygge ting og erte, holde en annen utenfor, baksnakke eller slå, dytte eller holde fast."

Tallene inkluderer de som har svart ”2 eller 3 ganger i måneden”, ”omtrent 1 gang i uken” eller ”flere ganger i uken” på spørsmålet ”Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene?”.

Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder. Hensikten med standardisering for kjønn er å redusere påvirkning av ulik kjønnssammensetning når man sammenligner grupper. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering med løpende år som referanse.

Full tittel

Mobbing, 10. klasse, forholdstall (B)

Identifikasjonsnummer

Mobbing-KH

Kilde

Navn Tilknytning Forkortelse Rolle
Utdanningsdirektoratet Udir

Datadistributør

Navn Tilknytning Forkortelse
Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI

Versjon

Dato: 2018-03-22

Ansvarsuttalelse for versjon

I Elevundersøkelsen 2016 ble spørsmålet om mobbing endret. Å bruke disse tallene til å se på utvikling over tid, kan derfor være problematisk. På grunn av dette har vi valgt å kun vise forholdstall for siste femårsperiode. Se nærmere begrunnelse for dette under “beskrivelse”.

Etter at spørsmålene om mobbing ble endret, er det observert en økning i andelen som oppgir at de mobbes. Utdanningsdirektoratet antar at statistikken er påvirket av endringer i spørsmålene. Eksempler på hendelser som før inngikk i spørsmålene om krenkelser, inngår nå i spørsmålet om mobbing. I tillegg er det etter mobbe-definisjonen lagt inn flere eksempler på hva som kan være mobbing.

Les mer på Utdanningsdirektoratets nettsider om endring i Elevundersøkelsen 2016 her: http://udirbeta.udir.no/vi-endrer-elevundersokelsen/

På grunn av at endring i spørreskjemaet i løpet av femårsperioden som presenteres, vil andelen som mobbes være basert på ulike definisjoner og er dermed ikke sammenlignbar med nivået presentert i annen statistikk på mobbing fra Elevundersøkelsen fra og med skoleåret 2016/2017. Endringen i spørreskjemaet ble imidlertid gjort samtidig i alle kommuner, og vi vurderer derfor at tallene kan brukes for å sammenlikne nivået mellom kommuner.

Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Det er større spredning eller variasjon i svarene jo mindre utvalget er. Resultatene i små utvalg påvirkes dermed i større grad av tilfeldigheter enn det som er tilfelle i større utvalg. Resultatene fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn ved resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Skoler som har elever fra ulike skolekretser i kommunen, er inkludert i kommunetall, men ikke i bydelstallene

Kommentarer

Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen.

Nøkkelord

Geografisk nivå

Land, fylke og kommune. Bydeler i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Kjønn

Kjønn samlet, gutter og jenter

Aldersgrupper

10. klassinger

Tidsperioder

2013/14-2017/2018 (5 års gjennomsnitt).

Datatype

Statistikk basert på færre enn tre tilfeller skjules av personvernhensyn. Dette kriteriet gjelder summen av tilfeller i perioden det er laget gjennomsnitt over. I praksis skjules tall hvis følgende er tilfelle for hele den femårsperioden tallet gjelder for:

· Færre enn syv som mobbes eller færre enn tre som ikke mobbes
· Færre enn 10 personer i nevneren

I tillegg skjules statistikk for en undergruppe, f.eks. et kjønn, dersom tallet for denne undergruppen, sammen med tallet for overgruppen, kunne vært brukt til å utlede et tall som er skjult av personvernhensyn.

Dersom mer enn 20 prosent av tallene i en tidsserie er skjult av personvernhensyn, skjules hele tidsserien for ikke å skape et skjevt inntrykk av situasjonen i kommunen. Tidsserier skjules også der mer enn 50 prosent av tallene i tidsserien er basert på 6 eller færre tilfeller.

Oppdateres

Årlig

Innsamling

Data fra Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig.

Datakvalitet

De siste årene har svarprosenten i Elevundersøkelsen ligget på omtrent 80-90 %.

Begrensninger

Mobbing er en vesentlig individuell risikofaktor for psykiske lidelser (Fosse 2006). Barn som mobbes har opptil sju ganger høyere risiko for psykiske plager som engstelse, depresjon, ensomhet og rastløshet, enn barn som ikke mobbes. Blant barn og unge som mobbes er også kroppslige helseplager som hodepine, ryggsmerter, "vondt i magen" og svimmelhet, dobbelt så vanlig som blant andre barn. Jo oftere et barn blir mobbet jo større er risikoen for helseplager (Nordhagen 2005).

Sammenhengen mellom mobbing og helseplager understreker at det er viktig å forebygge mobbing i skolen.

For mer informasjon om mobbing og psykisk helse, se Folkehelseinstituttets rapport nr. 1/2011 om helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger ( https://www.fhi.no/publ/2011/bedre-fore-var---psykisk-helse-hels ).

Fosse, G. (2006): Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. NTNU.
Nordhagen R, Nielsen A, Stigum H (2005): Parental reported bullying among Nordic children: a population-based study. Child Care Health Dev 2005.

Relatert materiell

Fakta om mobbing blant barn og unge

Metadata Index

Dette er metadata-indeksen for en Nesstar Server.

Nesstar er et verktøy for analyse, visualisering og nedlasting av datasett.
Bruk knappen "Utforsk datasett" for å åpne datasettet.