Trivsel, 7. og 10. klasse (B)

Beskrivelse

Andel elever som trives godt på skolen i prosent av alle som svarte på undersøkelsen. Kommunens tall omfatter elever som går på skole i kommunen. Statistikken viser 5 års glidende gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappende 5-årsperioder).

For å endre tabellen, åpne "endre utvalg av...".

To måltall er tilgjengelig. Bruk knappen Måltall for å velge:
1. Andel (prosent), standardisert = Prosentandel, angitt som gjennomsnitt over 5-årsperioder, standardisert for kjønnssammensetning.
2. Forholdstall (Norge=100), standardisert = Forhold mellom kommunens standardiserte andel og andelen på landsbasis et gitt år, angitt som gjennomsnitt over 5-årsperioder. Eksempler; forholdstall = 130 betyr at kommunens standardiserte andel er 30 % høyere enn landsnivået. Et forholdstall på 87 betyr at kommunens standardiserte andel er 13 % lavere enn landsnivået.

Standardiserte tall anbefales ved sammenligning mellom geografiske områder. Hensikten med standardisering for kjønn er å redusere påvirkning av ulik kjønnssammensetning når man sammenligner grupper. Metoden som er benyttet er indirekte standardisering med løpende år som referanse.

Andelen omfatter de som har svart at de trives godt eller svært godt på spørsmålet ”Trives du på skolen?”*.

*Spørsmålsformuleringen ble endret i 2013. Frem til 2013 var spørsmålet «Trives du godt på skolen?» Fra 2013 er spørsmålet endret til «Trives du på skolen?». Svaralternativene ble ikke endret, og spørsmålene vurderes som sammenliknbare.

På grunn av endringer i behandlingen av tilfeller hvor kjønn ikke er oppgitt, kan tallene i noen tilfeller avvike fra tidligere publiserte tall.

Full tittel

Trivsel, 7. og 10. klasse (B)

Identifikasjonsnummer

Trivsel-i-skolen

Kilde

Navn Tilknytning Forkortelse Rolle
Utdanningsdirektoratet Udir

Datadistributør

Navn Tilknytning Forkortelse
Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI

Kontaktperson

Navn Tilknytning E-postaddresse Universal Resource Identifier
Nora Heyerdahl

Versjon

Dato: 2018-03-22

Ansvarsuttalelse for versjon

Tilfeldige forhold som kan påvirke resultatene er av større betydning dersom utvalget er lite. Resultater fra grupper med få elever må derfor tolkes med større forsiktighet enn resultater basert på hele utvalget for undersøkelsen.

Sammenligning av resultater over tid er sentralt i arbeidet med kvalitet i opplæringen. Størrelsen på utvalget og antallet elever som har deltatt i Elevundersøkelsen, påvirker resultatene som fremkommer i de statistiske analysene. Det betyr at jo mindre utvalg, desto større forskjeller må det være for at man skal kunne feste lit til at det har skjedd en reell endring i resultatene. Det vil si at dersom man på landsbasis avdekker ulikheter i resultater over tid, vil dette oftere reflektere at det har skjedd en reell endring enn dersom det avdekkes en forskjell i resultater på kommunenivå. Dette betyr imidlertid ikke at man skal bagatellisere ulikheter i resultater som oppstår i mindre grupper.

Skoler som har elever fra ulike skolekretser i kommunen, er inkludert i kommunetall, men ikke i bydelstallene.

Kommentarer

Tallene er kjønnsstandardisert, noe som betyr at det er tatt hensyn til fordelingen av gutter og jenter i kommunen.

Nøkkelord

Geografisk nivå

Land, fylke og kommune. Bydeler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kjønn

Kjønn samlet, jenter og gutter

Aldersgrupper

7.klassinger og 10. klassinger

Tidsperioder

2006/07-2010/11 til 2013/14-2017/18 (5 års gjennomsnitt).

I 2013 ble Elevundersøkelsen flyttet fra vårsemesteret til høstsemesteret. Skoleåret 2012/13 finnes derfor ikke i statistikken.

Datatype

Statistikk basert på færre enn tre tilfeller skjules av personvernhensyn. Dette kriteriet gjelder summen av tilfeller i perioden det er laget gjennomsnitt over. I praksis skjules tall hvis følgende er tilfelle for hele den femårsperioden tallet gjelder for:

· Færre enn tre som trives eller færre enn tre som ikke trives
· Færre enn 10 personer i nevneren

I tillegg skjules statistikk for en undergruppe, f.eks. et kjønn, dersom tallet for denne undergruppen, sammen med tallet for overgruppen, kunne vært brukt til å utlede et tall som er skjult av personvernhensyn.

Dersom mer enn 20 prosent av tallene i en tidsserie er skjult av personvernhensyn, skjules hele tidsserien for ikke å skape et skjevt inntrykk av situasjonen i kommunen. Tidsserier skjules også der mer enn 50 prosent av tallene i tidsserien er basert på 6 eller færre tilfeller.

Oppdateres

Årlig

Innsamling

Data fra Elevundersøkelsen som gjennomføres årlig i 7. og 10 klasse.

Datakvalitet

De siste årene har svarprosenten i Elevundersøkelsen ligget på omtrent 80-90 %.

Begrensninger

Økt trivsel er et sentralt mål for folkehelsearbeidet. For barn og unge er skolen en svært viktig sosial arena. Trivsel på skolen er en av en rekke faktorer som påvirker elevenes motivasjon for å lære, og dermed deres evne til å mestre de utfordringene skolehverdagen gir. Trivsel kan på lengre sikt ha betydning for frafallet blant elever i den videregående skolen, hvor hull i kunnskapsgrunnlaget fra ungdomsskolen er en viktig medvirkende årsak til frafall. Videre kan skoletrivsel knyttes til livstilfredshet, spesielt for jenter.

Ulike trivselsskapende faktorer, som venner, gode lærere og faglig mestring virker positivt inn på den fysiske og den psykiske helsen. Motsatt vil et belastende eller stressende skolemiljø øke risikoen for psykiske helseproblemer. Mobbing, faglige vansker, negative forhold til lærere og manglende støtte fra elever og voksne gir økt risiko for skolefravær og psykiske helseplager. Skolens generelle arbeid med læringsmiljøet er vesentlig for elevenes trivsel og psykiske helse.

Det finnes ulike skoleprogrammer som har vist gode resultater, blant annet gjennom å øke elevenes kunnskap om psykisk helse, heve den sosiale mestringsfølelsen, styrke de sosiale ferdighetene og forebygge mobbing.

https://www.fhi.no/hn/helse/psykisk-helse-hos-barn-og-unge/
Øia, T. Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater. NOVA/rapport 9/11.
Danielsen, A.G., Samdal, O., Hetland, J. & Wold, B. (2009) School-related
Social Support and Students' Perceived Life Satisfaction. The Journal of
Educational Research, pp 303-318.

Metadata Index

Dette er metadata-indeksen for en Nesstar Server.

Nesstar er et verktøy for analyse, visualisering og nedlasting av datasett.
Bruk knappen "Utforsk datasett" for å åpne datasettet.